I de senere år arbeider flere og flere barnehager med Montessori-metoden. Hva er fordelene sine?
Italiensk lærer, forsker og psykolog Maria Montessori i begynnelsen av det tjuende århundre har fått verdensomspennende berømmelse etter å ha skapt sitt eget utdanningssystem for små barn. Og til i dag har hennes pedagogikk mange tilhengere rundt om i verden.
Essensen av metoden er en individuell tilnærming til hvert barn. Ikke trener, men ser på babyen, som i et spesielt spillmiljø utfører uavhengige øvelser.
Læreren lærer ikke, men bidrar til å koordinere barnets selvstendige aktivitet, og dermed dytte til selvlæring. Teknologien for å utvikle utdanning i barnehagen ved Montessori-metoden stimulerer barnets selvutvikling.
Lærerens hovedoppgave er å skape et spesielt utviklingsmiljø (eller Montessori-miljø) der barnet skal skaffe seg nye ferdigheter og evner. Derfor har en barnehage som arbeider i Montessori-systemet som regel flere soner hvor barnet utvikler ulike evner. I dette tilfellet utfører hvert element av Montessori-miljøet sin spesifikke oppgave. La oss se på hovedkomponentene i systemet.
Montessori Miljøsoner
Følgende sonering kan skiller seg ut:
- Virkelig liv. Mastering av vitale ferdigheter. Utvikler store og små motoriske ferdigheter, lærer barnet å fokusere på en bestemt oppgave. Hjelper barnet til å skaffe seg ferdigheter med uavhengig tegning, farging etc.
- Sensorisk utvikling - studien av det omkringliggende rommet, utvikling av farge, form og andre egenskaper av gjenstander.
- Psykisk (matematisk, geografisk, naturvitenskapelig, etc.) utvikling bidrar til å utvikle logikk, minne og utholdenhet.
- Motor øvelser. Å utføre en rekke fysiske øvelser bidrar til utvikling av oppmerksomhet, balanse og koordinering av bevegelser.
Antall soner i barnehage som arbeider i henhold til Montessori-metoden varierer i henhold til oppgavene. Det kan også være musikk, dans eller språkområder.
Prinsipper for Montessoris pedagogiske program i barnehagen
- Opprettelse av et spesielt miljø med didaktisk materiale .
- Mulighet for selvvalg. Barn velger selv sone og varighet av klasser.
- Selvkontroll og feilsøking av barnet.
- Utarbeide og overholde visse regler (rengjøring med seg selv, stille rundt i klassen osv.) Bidrar til gradvis å tilpasse seg samfunnsreglene og ordningen til orden.
- Ulike alder av studenter i gruppen bidrar til å utvikle en følelse av gjensidig hjelp, samarbeid og ansvar.
- Fravær av et klasselesesystem. Ingen pulter - bare matter eller lenestoler og bord.
- Barnet er en aktiv deltaker i prosessen. Ikke en lærer, men barn hjelper og trener hverandre. Dette bidrar til å utvikle barns uavhengighet og selvtillit.
Psykologiske tilnærminger
I barnehagen av Maria Montessori er det ingen konkurranse. Barnet er ikke sammenlignet med andre, noe som gjør at han kan danne et positivt selvtillit, selvtillit og selvforsyning.
Montessori-pedagogikkopplæringen for barn finnes oftest i en privat barnehage, noe som gjenspeiles i den ganske høye utdanningsprisen. Men resultatet er verdt det.
En barnehage, som arbeider med Montessori-metoden, er en mulighet for at et barn skal være seg selv. Barnet i læringsprosessen vil kunne utvikle seg i seg selv som kvaliteter som uavhengighet, besluttsomhet og uavhengighet, noe som vil være uunnværlig i det videre voksenlivet.