Meklingsprosedyre

Hver dag i verden er det ulike konfliktsituasjoner, noen ganger kan resultatet bare være tilfredsstillende for en av partene, og noen ganger kan veien fra konflikt til forsoning av krigende partier skje med et positivt kurs for begge parter. Så en av metodene for konfliktløsning, med deltagelse av en tredjepart, som er nøytral, som bare er interessert i å løse en tvist, er meklingsprosedyren.

Til høyre er mekling en av deres alternative konfliktløsningsteknologier. Tredjeparten er mediatoren som partene utvikler en bestemt avtale om konfliktsituasjonen. Partene kontrollerer prosessen med å vedta et alternativ for å avgjøre og løse tvisten.

Prinsippene for mekling er som følger:

  1. Konfidensialitet.
  2. Gjensidig respekt.
  3. Frivillighet.
  4. Åpenhet og ærlighet i prosedyren.
  5. Likestilling av partene.
  6. Mediatorens nøytralitet.

Det er verdt å merke seg at begrepet mekling oppstod i oldtiden. I historien er fakta om lignende saker i handelen mellom innbyggerne i Babylon og Fønikerne kjent.

Som en moderne metode for konfliktløsning har mekling utviklet seg siden andre halvdel av det 20. århundre, i Australia, USA og Storbritannia.

Typer og teknikker for mekling:

  1. Transformative. Deltakerne kan selvstendig bestemme løpet av mekling. Tredjeparten, mediatoren følger dem. Hovedkomponentene av denne typen er hørsel og hørsel. Som et resultat bør deltakerne være mer følsomme overfor hverandres behov, prøv å forstå dem.
  2. Restorative. Betingelser er opprettet for dialog, hovedmålet er gjenopprettelsen av forholdet mellom de krigende partiene. Det er i dette tilfellet mediatorens hovedoppgave å skape de nødvendige forholdene for partene og deres dialog
  3. Mekling for å løse problemer. Fokusere på partiets interesser, ikke på deres stillinger. Mediatoren foreslår først at partiene viser sine posisjoner, og hjelper dem med å finne og anerkjenne felles interesser.
  4. Nerrativnaya. Mediatoren og de motstridende partiene fortsetter å påvirke hverandre under dialogen.
  5. Familie-orientert. Denne arten er basert på regulering av familiekonflikter, interkulturelle og tvister mellom forskjellige generasjoner.

Vurder faser av mekling som utgjør selve prosessen.

  1. Stole på og strukturere (fra dette stadiet legger grunnlaget for partenes forhold, som vil bli observert gjennom meklingsprosessen).
  2. Analysere fakta og identifisere eksisterende problemer (denne fasen er rettet mot å analysere fakta som er viktige for å identifisere problemer, denne prosessen kommer delvis fra slutten av første fase).
  3. Søk etter alternative løsninger (en oversikt over alle problemene, definisjonen av hovedløsninger og søket etter løsninger som kan skjule seg i begge siders krav og problemer).
  4. Beslutningstaking (hovedoppgaven til dette stadiet er deltakerens felles arbeid i beslutningsprosessen, som vil være for dem optimal).
  5. Utarbeidelse av det endelige dokumentet (en avtale, en plan eller et dokument er gjort hvor de beslutninger som de motstående partene kom fram er tydelig angitt).

Det bør bemerkes at meklingsprosessen bidrar til å nå en avtale og en viss avtale uten at det oppstår en ny konflikt mellom partene, det vil si med respekt for partene til hverandre. Like viktig er det faktum at mekling støtter autonomi til hver motstridende part og i noen tilfeller fungerer som en alternativ erstatning for rettslig inngrep.