Ikke-immune føtale hydrops

Ikke-føtal ødem er det endelige resultatet av noen intrauterin føtale sykdommer, noe som resulterer i at væske akkumuleres i kroppshulene, en hevelse i vevet finner sted, og en stor mangel på pusten utvikler seg veldig raskt.

Samtidig slutter alt veldig dårlig - i 60-80% av tilfellene oppstår et dødelig utfall, til tross for utviklingen av moderne medisin og eksisterende behandlingsmetoder.

Overlevelse avhenger av perioden hvor barnet ble født og alvorlighetsgraden av de sykdommene som gikk foran utviklingen av dropsy. Hvis fødsel begynner tidlig, blir sjansene for et barns overlevelse redusert. Et positivt resultat av behandling av en ikke-fosterfostral dråpe er bare mulig dersom fosteret diagnostiseres tidlig og diagnostiserer fostrets etiologiske faktor, noe som gjør det mulig å estimere prognosen og bestemme tilgjengelige muligheter og taktikker for å behandle denne patologien.

Årsaker til føtale dropsy

Det er slike årsaker til ikke-immune føtale dropsy:

Dropsy av hjernen i fosteret

Medfødte hydrops av hjernen kalles også hydrocephalus. Tilstanden er preget av overdreven akkumulering av cerebrospinalvæske i hjernen. Fluidet legger press på barnets hjerne, noe som kan føre til mental retardasjon og fysiske ulemper. Ifølge studier er ca. 1 barn ut av 1000 født av denne sykdommen. Bekjempe sykdommen du trenger for å starte så tidlig som mulig. Deretter er det håp om å redusere alvorlige og langsiktige komplikasjoner.

Hovedsymptomet på dropsy i hjernen er et stort hode. Disproportionen er merkbar umiddelbart etter fødselen eller i løpet av de første 9 månedene etter. For å bekrefte diagnosen utføres en hjernescanning, MR, ultralyd eller datatomografi. Det er ekstremt viktig å diagnostisere sykdommen tidlig og starte behandlingen på et tidlig stadium av utviklingen - i de første tre til fire månedene av barnets liv. Behandlingen består i kirurgisk inngrep for å etablere en shunt (tube) for å fjerne cerebrospinalvæske.

Barn med medfødt hydrocephalus er i fare for ulike utviklingsmessige anomalier. De trenger ofte spesielle typer terapi, som fysioterapi eller talebehandling.